Ymse updates

Blogging har stått på vår agenda hver eneste dag den siste uka, men av ulike grunner har det (som dere kanskje har lagt merke til) ikke blitt gjort. Det er ingen hemmelighet at dagene går unna til alt mulig rart her, og samlingen vår av nye inntrykk begynner å bli nokså gedigen. Skal allikevel prøve å gi dere en kort oppsummering.

Som nevnt i forrige innlegg har vi kommet sånn halvveis i gang med skolen. Vi har nå valgt ut og betalt for to fag; Virtual Communities/Social Media og Comparative perspectives on U.S. and European Societies: Culture. I tillegg til disse har vi meldt oss opp til Independent studies på 7 credits, noe som vil si en innlevering på ca 8400 ord. Totalt betalte vi 7225 dollar (ca 42000 norske kroner), så nå er det bare å henge i. Slik vi har forstått det er det "jevnt og trutt"-strategien som gjelder her ved UCB, og ikke den velkjente "skippertak"-strategien som ofte forekommer hjemme ved NTNU. I begge våre fag kreves det oppmøte og deltakelse i forelesningene, ukentlige innleveringer, en-to midterms (da enten som skole- eller hjemmeeksamen), og til slutt en final exam. Med mindre man kun går på skolen for å få utbetalt "studielønn" fra lånekassen og leve livets late dager som sofasliter, sier det seg selv at opplegget på UCB slår NTNU langt ned i støvlene. Takk for det!

For en uke siden gikk vi fra å være to til tre personer her i leiligheten. Vår nye samboers navn er Ben, og han er i Berkeley gjennom samme utvekslingsavtale som oss. Ben har inntatt sofaen på stua, mens vi har hvert vårt rom. Hvor morsom Ben er på en skala fra 1-10 skal dere få høre mer om senere ;)


I tillegg til at vi har fått en ny roomie, har vi også blitt kjent med to amerikanske jenter som bor rett over gangen i blokka vår. De heter Natalie og Jackie og er ivrige studenter ved UCB. På samme måte som vi liker å snakke amerikansk med dem, har de fortalt at de liker vår fantastiske norsk-amerikanske aksent veldig godt. Med andre ord tilfredsstiller vi hverandre, og fint er dèt.

I helgen ble det en del partying in the USA. Torsdag og fredag var vi på enda flere frat partys, da med både røde plastbeger, sake bombing og overstadige 18-åringer som fløy opp og ned mellom etasjene. På lørdag innså vi at vi var oppriktig drittlei av å henge med mennesker som røyker seg totally stoned (ja, det er helt seriøst), og joinet derfor heller noen i klassen på fest og pub. Marihuana er tydeligvis mer normalt her enn hva alkohol er. Den ene foreleseren vår fortalte til og med om et sted man kan dra for å plukke så mye marihuana man bare vil - for en slikk og ingenting. Thumbs down!


For å få alkoholen ut av kroppen, dro vi fredags formiddag ut på en liten spasertur. Bare ti minutter unna gata vår fant vi en sti som førte oss oppover mot et skogsområde. Bare for å være på den sikre siden; her snakker vi oppover med stor O. Stien var i et såpass bratt terreng at vi brukte 30 minutter mer oppover enn vi gjorde nedover. Men siden det var så fantastisk å bevege seg opp mot toppen der, så var det uten tvil verdt det. Å beskrive utsikten derfra vil være klin umulig, det må rett og slett bare oppleves.


Og apropos turgåing... Når vi går rundt omkring iført treningsklær (les: svart tights og hvit treningsjakke) får vi rare blikk, og det til tross for at halvparten av menneskene i omeng bruker joggedress med UCB-logoer all over the place. For noen dager siden spurte mannen bak kassa om vi hadde vært og spilt tennis, og i dag ble jeg (Iris) spurt om jeg drev på med sprint. Selv om det er uvant, så kan vi nok konkludere med at vi liker`e ;)

Håper det ikke blir like lenge til neste oppdatering. Ha en fortsatt fin uke, enn så lenge!

Vi har flyttet!

Ikke fra leiligheten altså, men fra stuen og inn på soverommene våre. Idag fikk vi nemlig levert hver vår madrass på døren fra Mattress Discounters, så da var tiden inne for å forlate stuen. Det var litt vemodig, men vi skal nok klare oss fint :)

Slik bodde vi før:



Slik bor vi nå:



Vi har også vært på våre første forelesninger i dag, og man kan mildt sagt si forholdene på campus er sild i tønne. Denne uka og neste uke er det noe som kalles course-shopping. Alle studenter skal følge forelesningene i de fagene som de selv syns virker interessante, også skal man velge ut nok fag til å dekke poengkravet (som i vårt tilfelle er 15 credits). I dag tidlig klokken åtte var vi på Development and globalization med en foreleser fra Kenya. Han var utrolig hyggelig og virket engasjert i faget. Den andre faget var Sociology of health and medicine, og det falt godt i smak hos oss begge. Imorgen og torsdag skal vi teste enda flere fag, så får vi se hva vi til slutt ender opp med som favoritter. Vi har allerede valgt ett fag, og det vet vi at vi får plass på. Hvilket fag nummer to vi får plass på, er derimot veldig usikkert. Tiden vil vise :)



Det har vært et svært skiftende vær i Berkeley i dag. På vei til skolen regnet det, på vei hjem var det solskinn, og til middag var det torden og lyn. For å underholde oss selv i det såkalte "inne-været" har vi bestilt pizza på døren og sett film; My sisters keeper. Pizzaen var mini (man skulle ikke tro at den ble bestilt i Amerika), og filmen var nydelig. Anbefales!

Campus, røde plastbeger og amerikanske gutter

Vi har innsett at vårt hovedgjøremål de kommende månedene muligens har bleknet litt etter at vi ankom California. Så langt har oppholdet vært som en svært spennende og innholdsrik ferie, noe som i og for seg har vært veldig fint. I utgangspunktet er vi "dessverre" ikke her for å feriere, men for å studere, og på fredag ble vi påminnet dette. Da fikk vi for første gang se innsiden av et av byggene på campus, samt at vi fikk bevist at området og avstandene der er legendarisk store. Vi deltok blant annet på et orienteringsmøte angående hvordan dette semesteret kommer til å gå for seg - faglig sett. Som norsk utvekslingsstudent kan man velge èn av tre modeller, og vi begge hadde på forhånd funnet ut hvilken som egner seg best for oss. Vi skal velge to fag à 4 credits, pluss at vi skal ha independent studies som omfatter 7 credits (15 credits er det samme som 30 studiepoeng hjemme i Norge). Sistnevnte er en oppgave på omtrent 8400 ord som skal skrives med veiledning underveis, og det sies at den kan sammenlignes med en bacheloroppgave. Flaks for oss at vi nettopp har levert en annen bacheloroppgave... Jaja, all kunnskap er god kunnskap!

I tillegg til informasjon om det faglige, fikk vi også et lynkurs i hvordan man bør te seg her i Berkeley. Nå vet vi for eksempel at det ikke er særlig lurt å rave rundt i gatene med høy promille, for da kan man plutselig ende opp med 24 timer på glattcelle, en gedigen bot, samt at man kan bli ilagt krav om oppmøte på ukentlige samlinger med AA (anonyme alkoholikere). Her bør man altså legge igjen de norske drikkevanene hjemme, noe som jeg tror at våre foreldre setter stor pris på :)

Og apropos drikkevaner, vi fikk på en måte prøvd ut the american style allerede igår kveld. Etter et hyggelig vors med noen norske medstudenter, spaserte vi bort til området hvor alle fraternity-husene ligger. Selv om vi kom dit så og si etter at festlighetene var over, fikk vi allikevel et inntrykk. Dette inntrykket stemte ca 150% overens med festene som man ser i amerikanske filmer. Røde plastbeger, ping-pong, slitte møbler, geleshots og ymse par som kliner rundt omkring. Vi ble godt mottatt av brødrene i huset, og fikk masse skryt for vårt engelske vokabular - hurra! Promillen holdt seg på et anstendig nivå, og vi ble til slutt fulgt hjem av både studiekamerater og Peter Pan (en amerikaner med kostyme). Hele kvelden gledet våre hjerter :)

Og når vi snakker om hjerter... Noen har etterlyst statusrapport angående guttene her i California, så da må vi gjøre et forsøk på å gi dere en; utseendemessig er standarden lavere enn hjemme i Norge, og da klesstilen inkludert. De går stort sett i formløse pappa-bukser med altfor korte bein, helst med kjedelige overdeler til. Derimot får disse guttene full score på vennlighet og gjestfrihet - aldri opplevd makan! 80 % av guttene (og jentene) her er mørkhudete eller asiatiske, altså en forandring fra Norge. Ellers gleder vi oss veldig til å treffe enda flere gutter (til tross for 90-tallsmoten som regjerer), og vi krysser fingrene for at Valentine`s day kan oppleves på amerikansk vis sammen med en av dem (haha).

Siri og Iris = resident managers

Tirsdag formiddag møtte vi opp på North Berkeley properties som eier leilighetskomplekset hvor vi var på visning dagen før. Vi skrev under diverse kontrakter og betalte depositum og første husleie med sjekk, og vips så var leiligheten vår. Vi kunne faktisk flytte inn på dagen, tro det eller ei. Husleien er i utgangspunktet 1995 dollar, men siden vi påtok oss ansvaret som "resident managers" i komplekset slipper vi unna med 300 av dem. Resident managers kan vel sammenlignes med vaktmester på norsk, og vårt ansvar vil blant annet være å trille ut søppelet to dager i uka, varsle byrået/politet dersom det oppstår bråk av noe slag, låse opp dører hvis noen har glemt nøklene etc. Vi vurderer å trykke opp t-skjorter med tittelen på ryggen, slik at det ikke vil være noen tvil om hvem som er sjefen! Dette er med andre ord et ansvar som vi vil ta svært seriøst, og det vil selvfølgelig bli inkludert i våre fremtidige jobbsøknader.

Da vi overtok leiligheten var det kun tre møbler der; en sovesofa, en feltseng og et kjøkkenbord i marmor (som for øvrig står i stil med vårt flotte kjøkken i marmor). Disse møblene overtok vi av den forrige leieboeren, og vi var selvsagt veldig takknemlige. Allikevel kjente vi trangen etter å fylle leiligheten med litt mer stæsj, og nettopp derfor tok vi turen til det store kjøpesenteret, Target. Der kunne vi finne alt fra A-Å, både i gigantiske størrelser og mengder. Vi gikk rundt i flere timer med hver sin handlevogn i størrelse XL, som vi fylte med alle slags nødvendige artikler. Sengeklær, kjøkkenredskaper, vaskemidler, toalettsaker, speil, mat, drikke, søppelbøtter - u name it!



Men selv om vi handlet mye, så utelot vi det mest elementære, nemlig senger. Siden tirsdag har vi begge sovet på stuen på sovesofaen og feltsengen. To store soverom står foreløpig helt tomme, men vi flytter nok inn der når tiden er inne. Så langt trives vi godt på stuen :)


De siste dagene har vi blitt bedre kjent med området der vi bor, og Berkeley generelt. Flere lokale mener at vi har flyttet til et trygt nabolag, og det til tross for at vi bor like ved People`s park. Dette er en park hvor flerfoldige hjemløse holder til, men det sies at de er harmløse, noe som vi velger å tro på. Adressen vår er forresten 2534 Benvenue Avenue, Berkeley, CA 94704 - vi blir veldig glad for post :) Det er bare noen minutter til blant annet campus, matbutikker, klesbutikker, kafèer, og en park som vi planlegger å sole oss i når det blir enda varmere.


Alt i alt har vi det fortsatt som plommen i egget. Vi har også klart å smiske til oss passordet til naboguttenes trådløse internett, så nå blir det forhåpentligvis hyppigere oppdateringer her på bloggen. Håper at alle dere der hjemme har det fint. God helg så lenge :)

Ps. For de som har prøvd å kommentere innleggene, men ikke fått det til: nå skal alt være i orden - kommentèr i vei ;)

Husjakt og diverse

I dag er fjerde dagen hvor vi har våknet i fem-tiden og vært lys våken. Vi har med andre ord ikke klart å snu døgnet helt enda, men vi satser på at det kommer om ikke lenge. Heldigvis fant vi et sted som solgte "frokost" fra klokken 6:30 (det vil si et digert hvitt brød delt i to, fylt med blant annet noe som lignet på kebabkjøtt), så da slapp magen å rumle så lenge ;)


Vi forlot San Fransisco igår for å dra på visninger i Berkeley. I utgangspunktet hadde vi fem visninger, og alle på hver sin kant av byen. Vi stresset gate opp og gate ned med koffertene på slep, og det var tydelig at amerikanerne reagerte på at vi ikke tok taxi. To menn spurte til og med om de skulle kjøre oss til visningen, men vi takket nei, høflige (les:redde/skeptiske) som vi er.

Da vi kom frem til det første stedet var det en utrolig hyggelig, ung mann som møtte oss. Etterpå kjørte han oss til motellet vi skulle bo på, og på veien fikk vi en rekke anbefalninger av steder vi må besøke under oppholdet. Litt senere ble vi hentet av den neste personen som skulle vise oss noen steder han leier ut. Vi hadde egentlig ringt på en annonse med to rom, men utleieren ville ikke la oss bo der på grunn av det litt utrygge nabolaget. Dette sier jo bare sitt om hvor utrolig hyggelig og omtenksom amerikanerne er. Hvor mange utleiere i Norge ville gjort det samme?

På grunn av at vi likte den første leiligheten såpass godt (og ikke minst utleieren), takket vi ja til denne og avlyste resten av visningene. Vi feiret scoop`et med pizza på Tomatina, et veldig hyggelig sted med veldig hyggelige mennesker. Der avsluttet vi besøket med å gi kelneren ekstra tips i form av et stort hjerte med mynter. Nå har vi jo blitt vant til at det forventes 15-20 % med tips på spisesteder, men denne kelneren fortjente altså det lille ekstra (vi fikk blant annet gratis påfyll med brus x antall ganger). Vi planlegger å gjøre Tomatina til et av våre stamsteder, så da er det viktig å være hyggelig med betjeningen :)


Frem til nå har det kun vært en stor fryd å være i California, med unntak av tre episoder som er nevneverdig:

1. Søndag morgen våknet vi opp til meldinger om jordskjelv. Vi fant ut at skjelvet var et stykke utenfor SF, men det hadde allikevel vært merkbart. Scary!

2. Da vi hadde vår lille utflukt i SF, bestemte vi oss for å jogge opp en bakke. Plutselig hørte vi en amerikaner bak oss som sa: "Oh, wow! Those girls should eat more!". Seriously?!

3. Etter en liten runde på Macy`s, var vi på vei tilbake til hotellet da en uteligger kom gående mot oss og plutselig kastet opp rett foran øynene våre. Lovely!




PS. Vi har NESTEN vært med på innspilling av en episode med "Trauma"!!!

San Fransisco på kryss og tvers

Da vi ankom San Fransisco med Bart-train igår, ble vi guidet frem til hotellet av en av byens hjemløse. Ikke bare fulgte han oss helt frem til døra, han sang for oss også. Ikke på amerikansk, men på siciliansk. Snakker om velkomst! Han er ikke det eneste mennesket uten hjem i hotellets nabolag, det kryr av dem i kvartalene bortenfor. Noen danser til musikk fra radioen, andre ligger på gata med skitne tepper over seg. I ettertid har resepsjonisten på hotellet advart oss mot å gå i den retningen vi kom fra, så derfor har vi siden prøvd å holde oss unna. Disse hjemløse virker stort sett harmløse i dagslys, men på kvelden er alt litt skumlere. Vi hadde for eksempel en liten episode igår kveld, hvor vi uheldigvis bommet litt på kvartalene og havnet midt i grøten av hjemløse og gangstere. Dere kan tro at pulsen steg hos oss begge, og vi prøvde febrilsk å finne en normal person som kunne forklare veien tilbake til hotellet. Det ordnet seg heldigvis til slutt :)

Etter at vi hadde fått rommet vårt i går på Hotel Embassy, dro vi på en liten runde i byen. Vi tittet i butikker, shoppet noen småting på Victoria`s Secret, og skaffet oss amerikanske high-tech mobiltelefoner. Nå kan vi ringe til hverandre (siden vi foreløpig ikke har fått flere venner med amerikanske nummer)- helt gratis. VELDIG PRAKTISK OG KJEKT :)


I dag bestemte vi oss for å dra på en liten sightseeing til fots her i SF. Med et lite kart i lomma fant vi frem til mange av byens severdigheter -helt på egenhånd. Vi besøkte blant annet China Town, Coit Tower, Pier 39, Fishermans Wharf, Fort Mason, Palace of Fine Arts Exploratorium, og helt til sist Golden Gate Bridge. Denne sightseeingen endte opp med å bli en fin liten spasertur på seks knappe timer ;) Etter at vi kom hjem har vi ringt litt rundt for å avtale visninger til i morgen. Vi har nådd frem til fem utleiere, så det blir spennende å se om vi får napp.


Så langt kan vi ikke si noe annet enn at denne byen er helt fantastisk! I hele dag har vi gått rundt og glist fra øre til øre, og vi tenker virkelig at vi har gjort det rette med å reise hit. Nå trenger vi bare en leilighet, så er vi klar for skolestart!
Blogges snart igjen :)

Vel fremme

Vi er vel fremme i USA etter en lang reise. Alle kontrollene på samtlige flyplasser gikk som smurt, og vi var ved godt mot helt til vi traff puta igår kveld kl elve (lokal tid). Selvfølgelig var vi slitne etter å ha vært våken og på reisefot i 26 timer, men vi var tross alt endelig kommet frem. Det var en ubeskrivelig følelse som kom da vi kjørte med taxi gjennom San Fransisco igår kveld, og det hjalp godt på at det var omtrent 15 varmegrader utendørs. Deilig å være så langt borte fra kulden, det må sies :)


Vi har overnattet på YMCA, et noe shabby motell som ligger i sentrum av Berkeley. Siden vi ikke hadde booket sengeplasser på forhånd, måtte vi sove sammen i en enkeltseng. Litt trangt, men ellers helt greit. I dag har vi spist nydelig frokost på et fem stjerners-hotell, og gått litt rundt i forskjellige banker og telebutikker for å samle inn prislister.


Letingen etter sted å bo har vi utsatt til etter helgen, så nå skal vi inn til San Fransisco for å overnatte på hotell i to dager. Amerika har gjort godt inntrykk så langt, så vi har troen på at vår første helg her nede kommer til å bli helt super.

Ha en fin helg, du også :)

Før avreise

Velkommen skal du være til vår lille Berkeley-blogg! Vi vil prøve vårt beste for å få skrevet oppdateringer her inne mens vi er i statene, og vi håper at familie, venner og bekjente vil følge med :)

For omtrent 17 uker siden var vi på et informasjonsmøte om utveksling ved UCB, og siden da har det gått slag i slag med forberedelser. Det hele begynte med søknader i øst og vest til diverse instanser. Èn søknad måtte selvsagt sendes til UCB, og den var faktisk såpass omfattende at NTNU hadde satt opp et møte kun for veiledning til denne. Videre måtte vi søke om midlertidig støtte hos Lånekassen, samt søke om forhåndsgodkjenning av fagene som vi eventuelt skulle ta ved UCB.


Tirsdag den 6. Oktober var gledens dag, da vi begge to fikk beskjed om at studieplassene var i boks - hurra! Endelig var vi sikker på hvor vi skulle oppholde oss neste semester, og endelig kunne vi begynne å glede oss - for real! Vi bestilte flybilletter, fylte ut enda flere søknadsskjemaer, betalte diverse gebyrer, og booket til slutt hver vår avtale hos Den Amerikanske ambassade. Besøket gikk forresten veldig fint (til tross for at vi måtte snakke med engelsk-talende resepsjonister, noe som vi hadde gruet oss litt til), og passet har nå kommet i posten med godkjent visum for fem måneder inkludert. Det ryktes at man kan oppholde seg i statene en ekstra måned etter at visumet er utgått, så det spørs om det kanskje blir et par-tre uker med ferie etter at skolesemesteret er over. Tommel opp!


Nå er det under fem døgn til avreise, og det gjenstår fortsatt mye "arbeid". Foruten avbestillinger av diverse post og bestillinger av ymse forsikringer, er kanskje pakking av kofferten den største jobben. Hvordan i huleste skal man klare å pakke èn koffert på maks 23 kg med klær, sko osv som skal holde til fem måneder med både sol og regn?! Spør du meg, så spør jeg deg. Har lest på nett at det er lurt å rulle klærne i kofferten, dersom du har flere tips - bring it on!

Vi har feiret jul på hver vår kant av landet, og har egentlig ikke snakket så veldig mye sammen den siste tiden om det kommende semesteret. Først i dag fikk vi en halvtime på telefonen, og den besto for det meste av "åååh, tenk", "ja, jeg veeeet", "det blir så gøøøøy", "gud, som jeg gleder meg" og "iiiiiiiiik". Vi gleder oss, rett som det er! Førstkommende fredag kl 11:05 reiser vi med Continental Airlines fra Gardermoen til New York. Der har vi et "opphold" på litt over to timer, før vi så reiser videre til final destination; San Fransisco. Siden vi enda ikke har funnet sted å bo, planlegger vi å overnatte den første natta (og sikkert noen flere) på hotell/motell i SF/Berkeley. Dette blir så spennende, dere!
Gled dere til fortsettelsen, det gjør i hvert fall vi :)