GO BEARS!

I dag har vi jobbet iherdig med semesterets første hjemmeeksamen, også kalt midterm her in the U.S. Vi har ryddet og vasket kjøkkenbordet vårt, så nå har vi etablert et fint hjemmekontor i leiligheten. Hjemmekontor + hjemmeeksamen = top notch! Selv om vi har jobbet iherdig, merker vi at alt går veldig sakte fremover her i forhold til hjemme på NTNU. Lese på engelsk, reflektere på engelsk, notere på engelsk... det er så absolutt ikke bare, bare. Vi satser på at en forbedring vil skje i god tid før innleveringen, som by the way er allerede om en uke. En annen ting vi sliter litt med, er at dagene her nede går aaaaltfor fort. Ikke før vi har stått opp og fått i oss havregrøten, så er det kveld og tid for å legge seg. Hva skjer?!

Etter å ha spist deilig (og svær!) salat sammen med våre to naboer, dro vi for å treffe Line, Marianne og Marit, som er her gjennom samme utvekslingsavtale som oss. På tirsdag var vi hjemme hos dem på middag, noe som vi syntes var meget hyggelig. Vi avtale et nytt treff i dag, men denne gangen skulle vi gjøre noe helt annet enn å spise, sladre og le.... vi skulle på BASKETBALLKAMP! Det var akkurat som på film, som alt annet vi har opplevd her i California. Det var masse mennesker ikledd Cal-klær (Cal Bears er laget man heier på her), stort orkester, spreke cheerleaders, høye heiarop, og ikke minst gigantiske basketballspillere. Selv om vi observerte kampen fra aller bakerste rekke, var det ingen tvil om at disse guttene var enorme - både i lengde og bredde. I tillegg vant laget vårt, så du kan tro at jentene koste seg :D
GOOO BEARS!!


Nå skal vi snart ta kveld, og så er det ny dag med hjemmeeksamen på hjemmekontoret i morgen. I stedet for å si god natt, sier vi GOD MORGEN, NORGE! Ha en super fredag :)

Flyin` high in Vegas

Nå er det mildt sagt lenge siden sist vi har gitt lyd fra oss på denne bloggen - igjen! Dagene går litt for fort, noe som dessverre går utover de skriftlige oppdateringene. Vi begge er blitt relativt gode "skypere", så noen har i hvert fall hørt fra oss. Værså god for det ;)

Når man først er i California har man selvfølgelig lyst til å oppleve så mye som mulig, da inkludert å besøke alle stedene som man har hørt om i alle år. Blant alle stedene vi har snakket om, har Las Vegas vært et av de som stod høyest på lista. Forrige mandag gjorde vi noe med saken, da vi bestilte flybilletter og booket hotell til en langhelg nettopp i Vegas. En ting som pushet oss til å dra, var en gjeng med gutter fra San Diego som også skulle dit samme helg. Noen av dem kjente vi fra før, mens andre ble vi kjent med i løpet av oppholdet. Det må også nevnes at vi kunne ikke fått en bedre gjeng å oppleve byen sammen med. Stemninga får terningkast 6 - uten tvil!

Vi vet ikke hvordan vi skal få til å beskrive med ord hvordan det var å oppleve Las Vegas, fordi det var helt surrealistisk å være der. Den første dagen gikk vi rundt på "the strip" (hovedgata) blant alle de gigantiske hotellene, de glade menneskene som sendte ut en skål allerede klokken ett på formiddagen, limousinene som cruiset forbi til alle døgnets tider, alle de store skiltene med lys som blinket i alle regnbuens farger, og ikke minst musikken som løftet stemninga til et magisk høyt nivå. Vi kan ikke si noe mer enn at byen må oppleves!

Vi får ofte spørsmål hjemmefra om hvordan været er nord i California. Det har vært perioder med altfor mye regn, men vi har også fått noen fine dager med "t-skjorte - og shorts"-vær. Dere skjønner helt sikkert at vi likte sistnevnte veldig godt. Den første varme dagen var vi kjapp til å hoppe i sommerklærne og traske bort til parken for å "tænne". Vi oppdaget nokså fort at temperaturen var ikke så høy allikevel, så det ble ingen brunfarge å skrive hjem om. Jaja, vi får for forsøket :)


Så til den seriøse biten (og årsaken til at vi faktisk er her i Berkeley) ;

Etter en måneds tid med noe som kan sammenlignes med ferie, har vi nå blitt innhentet av virkeligheten. Hjemmelekser, reaction papers, midterms og independent studies står for tur. Nå er det ingen kjære mor å være student ved UCB. Vet ikke helt hva vi hadde sett for oss på forhånd, men akkurat nå syns vi at mengden på skolearbeidet er litt overveldende (og verre blir det helt sikkert...).